detalj av usynlig novemberlandskap

midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
alt er visket ut av sludd og regn.

det stod en gang det sted jeg skulle til.
når ble det borte og når fòr jeg vill?

jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.

inger hagerup